Nordiske pirater

Vikingene var viden kjent for sine plyndringer og herjinger, men de færreste tenker på nordmenn når det kommer til vikinger. Det har imidlertidig vært mange plyndringer og plyndrere også her nord.

piratttaEn som imidlertidig gjorde tilværelsen utrygg rundt norske farvann var adelsmannen Alv Erlingsson. Han var en nær slektning av hertug Skule og drev hyppige kapringer av hanseatiske skip fra sin borg Isegran ved Glommas munning. Han var en av de få norske som også plyndret i Norge, de aller fleste reiste langt av sted for å finne byttet.

De nordlige piratene var ikke så veldig anerledes fra dem vi er vant til å høre om, også de levde etter et sett med regler og var svært brutale. I tillegg hadde de liten eller ingen respekt for styresmaktene. Etter Norge og Danmark gikk inn i union på slutten av 1300-tallet skyllet en bølge av lovløshet over Skandinavia. Dette skjedde i kjølvannet av kriger mellom England, Tyskland, Danmark og Sverige.

Bartholomeus Voet var lederen for Fataljebrødrene og må sies å være en av de værste sjørøverne noen gang. Han nøyde seg ikke bare med å røve skip, enkelte ganger okkuperte og plyndret han og gjengen hele byer. Da Fataljebrødrene angrep Bergen møtte de motstand fra kampvillige, men sjanseløse bergensere. Bartholomeus Voet overvant lokalbefolkningen, stjal alt av verdi og brant ned hele byen før de seilte videre.

En pirat som kom senere var nordmannen Tønnes Kaade Samuelsen. På begynnelsen av 1800-tallet herjet han og hans menn i Nordsjøen. Deres taktikk var å snike seg inn i engelsk havner hvor de gikk ombord i det største skipet de kunne finne, kuttet fortøyningen og seilte tilbake til Norge. Tønnes Kaade Samuelsen fortsatte med denne taktikken gjennom hele karrieren helt til skipet hans til slutt sank i en storm i lag med Tønnes og manskapet.